Sommerferie på veien: slik unngår du «er vi fremme snart?»

Alle som har kjørt fra Oslo til Kristiansand med barn i baksetet vet at spørsmålet kommer. Det kommer tidligere enn du tror, og det kommer flere ganger. Men det finnes ganske enkle grep som forskyver det med timer.

Kjør når de sover — eller ikke i det hele tatt

Det er to skoler. Den ene: start klokka fem om morgenen mens barna fortsatt sover, og få unna tre timer gratis. Den andre: kjør midt på dagen når alle er våkne og opplagte, og godta at det tar lengre tid. Begge fungerer. Det som ikke fungerer er å starte klokka fire på ettermiddagen, når alle er slitne fra før.

Stopp oftere enn du har lyst til

Regelen er halvannen time. Ikke fordi barna klager etter halvannen time, men fordi det er da man bør stoppe for at de ikke skal begynne. Ti minutter der alle går ut av bilen og beveger seg er nok. En rasteplass med en gresslette slår en bensinstasjon hver gang.

Ha en plan for underholdning — i denne rekkefølgen

1. Prat og leker først. Start med bilbingo, gjettelek eller historiestafett mens alle er opplagte.
2. Lydbok eller podkast i midten. Når praten har gått tom, men før noen er lei. En god lydbok kan spise to timer alene.
3. Skjerm til slutt. Spar den til siste etappe. Da har den fortsatt virkning, og du har noe igjen å tilby.

Pakk baksetet, ikke bare bagasjerommet

Det som ligger i bagasjerommet finnes ikke. Ha innen rekkevidde: vann, noe salt å spise, våtservietter, en pose til søppel, en genser og en plastpose i tilfelle noen blir bilsyke. En liten ryggsekk per barn med egne saker gjør at de slipper å be om alt.

Bilsyke: forebygg, ikke reparer

Bilsyke oppstår når øyet og balanseorganet er uenige. Derfor er alt som holder blikket ute av bilen bra, og alt som holder blikket ned i fanget dårlig. Bilbingo og «jeg ser noe du ikke ser» er faktisk gunstige leker for barn som lett blir dårlige — i motsetning til lesing og nettbrett. Frisk luft, kjølig temperatur og en pause hjelper også.

Gi turen en synlig struktur

«Er vi fremme snart?» handler ofte om at barn ikke har noe forhold til tid eller avstand. Løsningen er å gjøre turen målbar på en måte de forstår: «Vi skal stoppe tre ganger. Nå har vi stoppet én gang.» Eller: «Når dette bingobrettet er fullt, er vi nesten fremme.» Et 5×5-brett på en lang tur fungerer nesten som en fremdriftsmåler.

La barna bestemme noe

Én ting hver, avtalt på forhånd: hvem som velger musikken på hver etappe, hvem som bestemmer hva dere spiser på rasteplassen, hvem som får sitte foran etter neste stopp. Det å ha noe å se frem til gjør timene kortere enn underholdningen i seg selv.

Og når det likevel går galt

Det gjør det av og til. Noen kaster opp, noen er utrøstelige, og GPS-en sender dere feil vei. Da er det bare én ting som hjelper: stopp bilen. Ti minutter tapt er ingenting mot en time med dårlig stemning. Alle går ut, strekker på beina, og så begynner dere på nytt.

Skal dere videre til hytta eller campingplassen etterpå, finnes det egne brett for hytteturen og campingplassen — det holder leken i gang også etter at bilen er parkert.